Er Statoil lydhøre for kritisk forskning om korrupsjon i land de investerer i? Spørsmålet er betimelig etter at Klassekampen i går kunne fortelle at selskapet ikke ville vedkjenne seg en rapport om korrupsjon i Aserbajdsjan skrevet av seniorforsker Jens Christopher Andvig ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt på oppdrag fra Statoil. Anklagene Andvig kommer med overfor Statoil burde blitt tatt svært alvorlig av selskapet. Andvig hevder at selskaper som Statoil ikke er interessert i å høre på forskere og sier om saken med rapporten som ble skrevet for Statoil at «det var nok vår vurdering av regimet de ikke var fornøyd med». På oppdrag fra Statoil vurderte Andvig det slik at oljeproduksjon neppe ville gi noe positivt bidrag overfor regimet i Aserbajdsjan. Andvig tror Statoil ville ha studien av landet som en forberedelse til del-privatisering og internasjonalisering av selskapet. Det kan selvsagt ligge andre vurderinger bak hos Statoil, men om det virkelig er slik at selskapet ønsket en studie som kunne være til hjelp i del-privatiseringen og internasjonaliseringen og at de deretter ikke ville ha studien fordi den ikke passet inn i planene, er dette åpenbart alvorlig. Anne Kristin Sydnes i Statoil sier til Klassekampen at selskapet bruker en del forskere, og at de mener det er «veldig viktig å konsultere med uavhengig kompetanse». Vel og bra. Spørsmålet er hvorvidt selskapet tar forskning som stiller seg kritisk til selskapets virksomhet, på alvor. Dette blir ikke mindre viktig sett i lys av den siste tidens korrupsjonsanklager. Rapporten som Statoil i sin tid ikke ville vedkjenne seg, er nå sendt til Statoils styreleder Jannik Lindbæk. Han må nå velge hvorvidt han vil vedkjenne seg den kritiske forskningen og eventuelt legge til rette for ytterligere uavhengig forskning av selskapets virksomhet.