Statoil møtte omfattende kritikk for sitt engasjement i Nigeria på midten av 1990-tallet. Dette var i en tid med internasjonale kampanjer mot Shells opptreden i landet, og saken toppet seg da Ogoni-folkets leder Ken Saro-Wiwa og åtte andre menneskerettighetsaktivister ble hengt etter å ha aksjonert mot de multinasjonale selskapene i landet. Den gang hevdet Statoil at de ikke hadde lagt igjen penger i landet – senere ble det vist at dette ikke stemte. Mens Økokrim nå etterforsker Statoil for mulig korrupsjon i Iran, går korrupsjonsalarmen igjen i selskapet. Denne ganger gjelder det nettopp selskapets engasjement i Nigeria, og det skal ifølge Dagbladet være mistanke i selskapet om korrupsjon i forbindelse med salg av en eierandel i en oljeblokk i Nigeria. Korrupsjon foregår på mange måter. Om det Dagbladet skrev i går er riktig kan det i dette tilfellet være et eksempel på en avansert form for korrupsjon der et utenlandsk oljeselskap rykker inn i Nigeria og utvikler oljefelter som de senere selger videre for en latterlig lav sum. Ifølge oljeeksperter Dagbladet skal ha vært i kontakt med kan oljeblokka det dreier seg om ha blitt solgt til en betydelig underpris. Et viktig spørsmål er hvorvidt det her er snakk om en skjult verdioverføring. Det gjør ikke saken mindre interessant at tidligere konsernsjef i Statoil, Arve Johnsen, dukker opp som styremedlem i det nigerianske selskapet som er involvert i saken. Nå undersøkes hele problemkomplekset av revisjonsfirmaet Ernst & Young. Firmaet skal granske pengeflyten fra selskapet i Nigeria. I tillegg til Arve Johnsen må både daværende konsernsjef Harald Norvik og Statoils etikksjef og daværende utenlandssjef Rolf Magne Larsen forklare seg. Hvis Statoil selv mistenker korrupsjon er det ikke nok at selskapet gransker det selv. Kanskje bør Økokrim kobles inn også i denne saken.