Det blir bare merkeligere og merkeligere. Mens Bushs helikoptre ramler ned fra himmelen i Irak, forteller han oss at alt blir bedre. Jo mer vi lykkes, sier han, jo dødeligere vil angrepene være. Takk Gud for at amerikanerne nå har noen – svært få – modige journalister som kan forklare hva som skjer. Jo verre det er, jo bedre blir det. Selv Iraks tidligere informasjonsminister, «Komiske Ali» kunne ikke slå den, mannen som hevdet amerikanerne ikke var i Bagdad selv om vi kunne se tanksene deres der. Bush hevder han skal bringe demokrati til Midtøsten samtidig som soldatene hans møter mer enn motstand. De møter et opprør. La oss se på de siste løgnene. «Seksti år med Vestens bortforklaringer og unnskyldninger av mangel på frihet i Midtøsten gjorde intet for vår sikkerhet,» fortalte Bush oss torsdag. «I det lange løp kan stabilitet ikke oppnås på bekostning av frihet.» Godt sagt, herr president.
Skjønt diktsamling – er det nå egentlig dét denne vesle og vakre debutboka hennes er? Tekstene om Anneli og Mori kan nemlig leses som en historie med begynnelse og slutt. Om man vil. Eller et lite utsnitt av en verden, en stemning eller et blikk.