Overskriften lyder som et paradoks, men det var allikevel i damebadstuen at jeg hadde en opplevelse med Martin Schanche som jeg sent vil glemme. På denne tiden raste Martin land og strand rundt – ja i utlandet med – og rasket med seg sølv og gull og laurbær ved å kjøre fort med høyt støyvolum. Wrooooom – wrooooom! Media sørget for at ingen norsk borger var ukjent med hans navn. Selv det mest uopplyste og sløve damemenneske – sånn som meg som til dags dato ikke vet om Martin opererte på to eller fire hjul, bare at han sjelden hadde mer enn to på bakken samtidig – visste hvem Martin Schanche var. Han var helt, alle gutters helt. Fra sofaer og tribuner steg jubelen fra de store, og i parker og barnehager raste dinkeytoys og matchboxer i sandkassa så spruten sto mens gutta brølte wroooom, wroooom. Martin, det var gutten sin med hår på brøstet! Et skikkelig mannfolk! Noen stor plass i min bevissthet hadde han imidlertid ikke, inntil han åpenbarte seg i omgivelser man ville forsverget at han skulle opptre – i damebadstuen! Ikke laiv, selvsagt, for selv om Martin slår om seg med både labber og kraftuttrykk, så er han en anstendig mann – jeg har ikke hørt noe annet. I badstuen satt det denne kveldsstunden en 7-8 damer, et assortert utvalg av kvinnekjønnet med stor variasjon i både alder og vekt, alle nydelig glinsende og lyserøde. Man kan godt forstå at badende kvinner er et yndet motiv for malere. I denne delen av kvinneverdenen hersker en spesiell atmosfære – en spesielt avslappet atmosfære – og det er ikke bare temperaturens skyld, skjønt den hjelper på. Her inne i det aller, aller helligste er vi alle like, i den forstand at vi kommer med den kroppen vi har. Ingen forsøker å skjule sporene etter kirurgenes kniver, enten det gjelder keisersnitt eller andre operasjoner, og heller ikke overflødige eller manglende kilo. All staffasje er vasket bort, og håret, kvinnens pryd, henger vått og naturlig rett ned. Her er vi oss selv, bedre skjermet mot nysgjerrige mannfolkblikk enn kvinnene i sjeikens harem. Bare små, uskyldige guttebarn har – som i haremet – midlertidig oppholdstillatelse. Å tenke seg Martin i disse omgivelser syntes ikke mulig, men inn kom han.