Den afghanske gjestfriheten
- I boka «The sewing circles of Herat», forteller journalisten Christina Lamb ei historie om en gjests plass i det tradisjonelle pashtunske samfunnet. Historia er fra Baluchistan. En mann stormer inn til landsbyens rike landeier, kaster seg for hans føtter og sier han er forfulgt. Husets herre sier at mannen nå er hans gjest og dermed under hans beskyttelse, inviterer han til middag og sender en tjener for å vise han et rom. Rett etterpå kommer sønnen i huset til faren og sier: «Far, dette er mannen som har drept broren min, sønnen din for to måneder siden». «Det kan så være, sønn,» sier faren, «men nå er han vår gjest. Han har spurt om beskyttelse og jeg har gitt han det». Sønnen blir rasende, går til gjestens rom og dreper han sånn som broren var blitt drept av samme mann. Når det oppdages, blir det en masse oppstyr og klagerop. «Hvem kan ha gjort dette?» roper verten. «Hvem kan ha vanæret familien vår på denne måten?» Sønnen kaster seg for farens føtter og tilstår. Uten å nøle, griper faren sverdet og driver det inn i sønnens hjerte. «Hvordan ville denne historia sett ut i dag?» spør jeg pashtunere jeg kjenner. «Det er fremdeles noen som går etter den gamle boka, sier han.» «Mer moderne folk ville gjort det annerledes. Når verten fikk greie på at dette var sønnens morder, ville han bedt gjesten gå. Mannen hadde kunnet forlate huset i fred, men han ville kanskje blitt forfulgt av folk som hadde tatt hevn med en gang han var vekke fra eiendommen til verten. En gjør ikke noen fortred så lenge de er gjest i huset. Gjesten er hellig. Vi hadde nettopp et tilfelle i min landsby hvor en familie drepte en mann alle hata, og ingen var imot det, men alle sa 'hvorfor gjorde dere det inni huset?' Når du aksepterer noen som din gjest, betyr det at vedkommende har asyl, du plikter å beskytte henne eller han, det holdes fremdeles i hevd.» Det skal godt gjøres å tilbringe så mye som en time i Afghanistan uten å bli overvelda av en gjestfrihet av olympiske dimensjoner. Vennligheten og generøsiteten mot en gjest er vel antagelig like stor som motstanden mot dem som kommer som erobrere. Alle har lært at gjester skal man passe på og gjøre alt for. Jeg har vært ute for mange situasjoner hvor unger, gutter som jenter, passer på så jeg har det beste kjøttstykket og alltid har full kopp. Jeg har blitt tilbudt te av vakter på flyplassen, pengevekslere, folk jeg spør om veien til et kontor osv. Her en dag tok jeg drosje hjem, og mannen som kjørte meg, nekta å ta betalt! Selvfølgelig håper han sikkert at jeg kan gi han noen lukrative oppdrag seinere, men den som trur at alt er beregning, går glipp av mye. En må sitte i isolat for ikke å komme borti situasjoner hvor alle slags folk tar imot en med en vennlighet og åpenhet som gjør at en blir flau på egne vegne. Å gå i basarene påkaller masse oppmerksomhet, men jeg har aldri vært i et land hvor denne oppmerksomheten har vært så entydig positiv, og det er sikkert mange av dem jeg møter som aldri nyter godt av det utlendingene bringer til landet. Kjøper du et eller annet, er det først harde forhandlinger, og de fleste prøver å ta seg godt betalt av en riking utenfra. Men når handelen er gjort, er det tilbud om te sjøl om de ikke har greid å loppe deg for så mye ekstra, og så er det spørsmål om hvor en er fra, og hvor er nå Norge.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn