I hele etterkrigstiden har det norske samfunnet i all hovedsak vært et sosialt stabilt samfunn. Først og fremst er det befolkningen selv som har bygd velferdsstaten. Tanken om at alle skal ha lik mulighet til å utvikle og leve sine liv har hatt bred tilslutning. I fellesskap har vi bygd de nasjonale institusjoner. Fellesskapsløsningene med like rettigheter til alle har gitt trygghet for helse, omsorg og utdanning. Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet har skapt grunnlaget for privat velstandsutvikling og god verdiskapning for samfunnet. Dette har gjort Norge til et godt land å bo i for de fleste.