Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Flukten til India

  • Hvis du bor i et rikt land i den engelsktalende verden, og mesteparten av arbeidet ditt er knyttet til en datamaskin eller en telefon, bør du ikke regne med å ha en jobb om fem års tid. Så godt som hvert eneste store selskap som baserer seg på fjerntransaksjoner, er i ferd med å sparke sine ansatte og leie inn billigere arbeidskraft i andre land. Alle som er opptatt av rettferdig fordeling av godene hjemme burde rive seg i håret. Alle som er opptatt av rettferdig fordeling på verdensbasis burde juble. Siden vi i det store og det hele er de samme folkene, har vi et problem. Industrialiseringen av Storbritannia ble sikret ved å ødelegge Indias industrielle kapasitet. I 1699 forbød de britiske myndighetene import av ulltøy fra Irland, og i 1700 import av bomullstøy (calico) fra India. Begge varene ble forbudt fordi de var våre egne overlegne. Siden den industrielle revolusjonen ble grunnlagt på tekstilindustrien, kunne vi ikke ha oppnådd vårt globale herredømme om vi hadde sluppet dem inn. Gjennom slutten av det 18. og hele det 19. århundre ble India tvunget til å forsyne Storbritannias industri med råvarer, men fikk ikke lov å produsere konkurrerende ferdigvarer. Vi er rike fordi inderne er fattige.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen