Norge er langt fra likestilling mellom menn og kvinner, men den store tilstrømningen av kvinner til høyskoler og universiteter bringer oss nærmere målet. Klassekampen omtalte forrige uke en større forskningsrapport fra Universitetet i Oslo om lønnsforskjeller mellom menn og kvinner blant funksjonærer i NHO-bedrifter i industrien. Med 100.000 ansatte er dette ei stor og viktig gruppe i norsk privat næringsliv. Det er gledelig å se at de mange kvinnene som har tatt lengre utdanning, nå også får godt betalte og ansvarsfulle jobber i industrien. Det er ingen grunn til at ledende stillinger i industrien skal være forbeholdt menn. Utviklingen i retning av flere kvinner i industrien har langt på vei sitt opphav i den siste fasen av utdanningsrevolusjonen – som startet rundt 1990. Da førte økt arbeidsløshet til at en økende andel av ungdomskullene søkte seg til høyere utdanning. Nå ser vi resultatet: Norges Ingeniørorganisasjon (Nito) er fortsatt svært mannsdominert – bare 20 prosent av medlemmene er kvinner, men blant dem under 30 er situasjonen ganske annerledes. Her er 40 prosent kvinner. Norsk næringsliv styres av ingeniører og økonomer, og derfor er flere kvinnelige ingeniører et viktig bidrag i kampen for likestilling. Den direkte lønnsdiskrimineringen blant funksjonærene er nesten borte, ifølge forskerne. Det betyr at kvinner mottar samme lønn som menn når de utfører samme type arbeid. Men det kan fortsatt gjenstå en del stillingsdiskriminering. Det er fare for at det enkelte steder er en ulempe å være kvinne når styrene ansetter toppledere. Vi håper det blir lettere for styrene å finne kompetente direktør-emner blant de kvinnelige ansatte når det også blir flere kvinner i styrene. Her haster det for regjeringen å oppfylle sitt løfte om 40 prosent kvinneandel i styrene i landets aksjeselskaper. Det er ingen grunn til at dyktige kvinner skal stoppe opp på mellomledernivå.