Hvorfor har ikke Klassekampen en kontaktannonseside der man dyrker distinksjonen mellom det personlige og det politiske? Hvor ellers skal man kunne treffe folk som elsker å gå på møter, som er lei av å lete etter sin utkårede i demonstrasjoner og på sommerleire, som savner en arm som kan holde rundt en mens en skriver arge leserbrev og kronikker og en kjæreste til å diskutere de dypsindige teoriene til Julia Kristeva eller gode, gamle Georgi Dimitrovs verker med?