«Thank God for the death of the UN» sa Pentagon-rådgiver Richard Pearl (Guardian 23. mars) da FN ikke ville gå god for USAs angrepskrig mot Irak. Det kan gå troll i ord dersom FN, og med det Sikkerhetsrådet, ikke underlegger seg de reformer som store deler av utviklingslandene krevde på Hovedforsamlingens møte i New York i september. President Bush nøyde seg før krigen med å erklære FN for irrelevant. Nå er plutselig FN verken død eller irrelevant, i og med at presidenten har tigget og bedt FN om hjelp til å bli dratt opp av den hengemyra den amerikanske okkupasjon har havnet i siden krigen i Irak ble erklært slutt 1. mai.Halte videre«Vi opplever en krise i det internasjonale systemet», sa generalsekretær Kofi Annan forsiktig til hovedforsamlingen. Og det er vel alle enige i. Men la oss ikke lures til å tro at verdenskrisen er over ved at FN stiller seg til disposisjon for okkupasjonsmakten. Vi må ikke tro at USA har lagt inn sine imperialistiske årer under mottoet: aldri mer forkjøpskrig uten FN i ryggen. Så snart Irak-krisen er over og USA har sikret seg oljen og lagt resten av Irak ut på anbud til glupske multinasjonale selskaper, under påskudd av «bekjempelse av internasjonal terrorisme», vil FN høyst sannsynlig halte videre uten makt til å forhindre nye forskjøpsangrep – dersom ikke reformene kommer i nær fremtid. Det er naivt å tro at Bush-administrasjonen – og mafiaen bak den – har endret ideologi eller planer om Pax Americana og verdensherredømme. Sikkerhetsrådet er FNs mektigste organ, ansvarlig for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Rådet sitter med nøkkelen til krig og fred, og bestemmer over liv og død for verdens folk. Blant Generalforsamlingens 191 land var det Malaysias president som klarest uttrykte hvordan tredje verdens land opplever FNs rolle, da han uttalte at organisasjonen er i ferd med å kollapse og er ute av stand til å beskytte de svake og fattige.