Statsadvokat Arne Willy Dahl sier i Klassekampen at amerikanerne og britene, ifølge folkeretten, ikke bare har rett til fortsatt okkupasjon av Irak, men også har «plikt til å være der». Dette er Dahls mening om hva folkeretten går ut på. Men hvilke rettslig relevante argumenter kan han anføre for standpunktet – utover egen mening? Det sier han ingenting om. Dahls egen mening er ikke tilstrekkelig som begrunnelse. Jeg ber om fortsatt rettledning. Jeg benytter anledningen til å be Dahl også svare på følgende:1. Dahl sier at «hvis amerikanernes og britenes motivering for fortsatt å stå i Irak er 'å høste fruktene' av sitt angrep, vil okkupasjonen? være like folkerettsstridig som angrepet». Jeg er enig. Mener Dahl at det erklærte motivet, ifølge folkeretten, er avgjørende, eller må man også trekke inn i den folkerettslige vurderingen hva okkupasjonsmaktene faktisk gjør?2. Vi er enige om at angrepet på Irak var folkerettsstridig. Var det også, etter Dahls oppfatning, en forbrytelse mot freden?3. Dahl mener at det var «lovlig å sende norske styrker til Irak», det vil si ifølge folkeretten, selv om det er skjedd ved at de norske styrkene er avgitt til et britisk regiment og er undergitt britisk kommando. Er Dahl enig med meg i at Norge dermed får folkerettslig status som okkupasjonsmakt i Irak?4. USA og Storbritannia er fortsatt i krig med Irak, som fremdeles eksisterer som selvstendig stat. Er Norge nå, etter Dahls mening, i krig med Irak? Så vidt jeg har forstått har Dahl ansvaret for internasjonal strafferett ved Riksadvokatembetet. Selv har jeg ansvaret for faget strafferett, herunder internasjonal strafferett, ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Jeg føler et tungt ansvar ved det, og er glad for at Dahl, ved å delta i diskusjonen, tilkjennegir at også han, i sin posisjon, føler ansvaret tynge. Takk for bidragene, så langt.