– En million fortsatt mye

Kristin Haug (tekst) og Janne Lindgren (foto)

Stadig flere nordmenn tjener mer enn en million i året. I 2001 tjente 23.522 personer mellom en til to millioner kroner før skatt i 2001 mot 7240 personer i 1993. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Blant millionærene er 21.060 menn, 2462 er kvinner.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

En barokk reality-parodi

Hans Petter Sjøli

Den ene reelle deltakeren i «Joe Schmo», Matt Gold, er i dag ikke på talefot med produsenten, etter at han ble lurt trill rundt i kampen om vinner-premien på 100.000 dollar. Serien har uansett blitt svært populær i USA og føyer seg inn i rekken av reality-show som utfordrer sjangeren på sjangerens egne premisser. Meta så det holder. Alex Iversen skriver for tiden på en doktoravhandling om reality-tv, og mener Joe Schmo er en parodi med en «stakkars jævel midt oppi».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Finmaskede profetier

Thomas Hylland Eriksen

Profetier har en lei tendens til å slå feil. Jo mer konkret formulert de er, desto verre går det som regel. Mens Marx' generelle revolusjonsteori og de kristne profetiene om Jesu gjenkomst fremdeles ikke har latt seg tilbakevise, skal man i 2003 være nokså tett i pappen for å låne øre til dem som spådde verdens undergang i 1999 eller proletariatets diktatur før påske i 1976. Mange profetier har vært knyttet til den elektroniske revolusjon, og noen er både særdeles konkrete og så nær i tid at mange husker dem godt. Ta spådommen om det papirløse kontor. Det må ha vært 1980-tallets største vits. Eller ta den mer intelligente, men ikke mindre feilslåtte profetien om papirbokens død, som ble formulert for omtrent 20 år siden. Boksalget har faktisk steget spektakulært etter at datamaskiner og elektronisk informasjon ble tatt i bruk overalt, og de få som har prøvd seg på å utgi papirløse «e-bøker», har stort sett kastet inn håndkleet. Det har også vært nok av mer vidløftige profetier knyttet til datamaskiner og mobiltelefoni, men faktisk har det ikke hjulpet dem at de er abstrakte og generelle. Den mest halsstarrige er ideen om at en global landsby ville oppstå som et resultat av at avstand ble irrelevant. Den pessimistiske varianten går ut på at fellesskapsfølelse og lokal tilhørighet ville forsvinne fordi folk flest ville foretrekke den uforpliktende og flyktige kommunikasjonen på nettet. For ikke å snakke om 1990-tallets klokkertro på at det var store penger å tjene på nettet, og at det ikke var så nøye hva man hadde å selge, bare man var online; eller troen på at folk flest ville bli så mye bedre informert når gratis eller nesten gratis informasjon begynte å tyte inn i alle kroppsåpninger fra et halvt dusin kanaler samtidig. Ikke noe av dette har skjedd slik det ble spådd. Men bare en idiot ville finne på å konkludere med at den elektroniske revolusjonen ble avlyst. Faktum er jo at den er overalt, at vi står midt oppe i den, at den er som en buldrende Golfstrøm som verken viser tegn til å snu, stanse eller synke til bunns. Spørsmålet dreier seg altså om hva slags revolusjon den tegner til å bli.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn