Gode nyheter står ikke alltid tidlig opp om morgenen. Dette hendte en mandag for nesten nøyaktig to måneder siden, 11. august, 2003, på Shepherd's Bush Empire i London. Ei rockescene. På scenen står rockepoeten Patti Smith. Det er siste konsert i europaturneen hennes og det går sånn passe. Først mot slutten tar det av. Smith begynner på den amerikanske uavhengighetserklæringen og skeier ut med: «George Bush – har – har – glemt – nei – han er fremmed for vår konstitusjon – vi tiltaler ham – Kong George – George Bush – for å føre en krig basert på LØGN!» Og publikum er med. Løfter henne. Driver henne videre. Inn i en spontanversjon av «Rock 'n' roll niggers». Og Smith brøler i mikken: «Vi er niggere alle sammen!» Alle oss, som George Bush strunter i. Hun sier: «Det er ikke over, folkens. Det er aldri over. Det er en smertelig, vakker ting å se at folk tar til gata. Hvis ikke du gjør det, hvorfor? De er i ferd med å ta over hele jævla kloden, disse forpulte drittsekkene – de utnytter barna våre, de vil ingen godt, de er alle sammen noen forpulte svikere. VÅKN OPP!» Så slentrer hun av scenen, mens Londonpublikummet gråter. Og Jubler. Alle som en. Og går hjem med den flyktige følelsen av at alt – alt