Bondevik har vist seg å selge det meste for å få lov til å være i rampelyset og i de mektiges selskap. I Washington 16. mai solgte han bort standpunktet om å holde Norge ute av Irak-krigen. Han lovte da Bush at Norge kom til å sende soldater til Irak, og forutsatte at den kommende FN-resolusjonen skulle skaffe folkerettslig dekning for dette. Ti dager etterpå proklamerte han at resolusjon 1483 nå ga ryggdekning for å sende soldater til Irak. Og en drøy måned etterpå hadde han 161 soldater klar til tjeneste under det 38. britiske ingeniørkompaniet ved Basra i Sør-Irak.– Ikke okkupasjonPå samme måte som han for fire år siden nektet å kalle det krigsdeltakelse da han sendte Norge inn i Kosovo-krigen, nekter han nå for at Norge er med i okkupasjonen av Irak. En finurlig avtale med britene som sier at de norske soldatene skal kalles stabiliseringsstyrker skal nå kamuflere realitetene. Men irakerne ser ikke forskjellen som måtte gjemme seg bak ordbruken, og også norske befal må innrømme at det er vanskelig å skille mellom de ulike troppene. Enkelte operasjoner er de jo også sammen om, ved at nordmennene er sjåfører mens britene er passasjerer i båten eller bilen som er ute på oppdrag. Skal det gå fire nye år før Bondevik innrømmer at Norge var en del av okkupasjonsmakta i Irak?