Palestina kan ikke vippes vekk!

Lars Akerhaug

28. september 2003 markerte treårsdagen for den palestinske intifadaen. Dette har vært tre år med krenking av palestinernes suverenitet, fra Sharons provokative besøk på Haram-Al-Sharif til dagens trusler om å fjerne Arafat og utslette Hamas. Over 2.470 palestinere og 606 israelere er blitt ofre for Sharon og Israels blodige okkupasjon. De nye truslene mot den palestinske presidentens liv viser at Tel Aviv og Washington nå forsøker å straffe Arafat for hans offensive linje, og for ikke å ha latt seg underordne kravene fra Israel om å ødelegge Hamas og andre deler av den palestinske motstanden. Etter at både israelerne og palestinerne godkjente det amerikanske veikartet, har vi sett en aktiv sabotasje fra Sharon og hans regjering gjennom stadige overtramp, likvidasjoner, utviding av eksisterende bosettinger og ikke minst provokative uttalelser om Arafat og palestinernes suverenitet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Evig liberalist

Kristin Haug

Han tror han er en av Norges lengst skrivende redaktører gjennom tidsskriftet Kapital og Finansavisen, men har ikke tenkt til å gi seg før sønnen på ti år er stor nok til å ta over, slik guttungen selv vil. Etter 32 år som skrivende føler Hegnar at han er blitt mer tolerant. Derfor får vi ikke noe navn på den verste politikeren på venstresida. Derimot er han ikke i tvil om hva som er det mest hårreisende politiske forslaget han har hørt. Der scorer sekstimersdagen full pott.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Skam over barneministeren!

Wencke Mühleisen

Så stille, så stille er barneminister Laila Dåvøy. Om hva? Jo, om at homofile og lesbiske er annenrangs omsorgspersoner. Kun «særlige hensyn knyttet til det aktuelle barnet» ? hva i all verden det måtte innebære – kan gi mennesker som ikke definerer seg som «heterofile» anledning til å bli fosterforeldre. Dåvøy kan trygt innta denne verdige stillhet, denne stoiske ro i saken, fordi hun støtter seg på minst 300 års vestlig tradisjon for regulering av kjærlighet, seksualitet, reproduksjon, omsorgs-, foreldre og arverett i heteroseksualitetens, monogamiets og det biologiske foreldreskapets navn. Hun har rett og slett historien, tradisjonen og religionen på sin side. Men har hun rett av den grunn? Svaret er et dundrende nei. Å vurdere omsorgsevne etter hvem man ønsker å ha seksualitet sammen med, er en barbarisk skikk som ikke passer til et sekularisert, demokratisk åpent samfunn. Mennesker som pleier å ha seksualitet med det såkalt andre kjønn anses i prinsippet for å være egnete omsorgspersoner, mens mennesker som pleier å ha seksualitet med likekjønnete personer, anses bare i unntakstilfeller å kunne utøve godkjent omsorg for barn. Grunnen er selvfølgelig at den heteroseksuelle kjernefamilien – selv om den for lenge siden har raknet i alle ender og kanter og kun representerer én blant mange andre måter å organisere familie og omsorg på – er normen for statlige regulativer i dag som for tre hundre år siden. Det er også i dag slik at biologi, kjønn og seksuelle preferanser er den privilegerte forklaringsmodell og grunnlag for sosiale relasjoner, rettigheter og tilgang til familiepolitiske virkemidler. Hvorfor har kjønn og seksualitet denne statusen? Hvorfor må den reguleres inn i tokjønnethet, heteroseksualitet, biologisk foreldreskap og monogami som norm? Vi liker å kritisere andre kulturer for fundamentalisme, men hva kan være årsaken til at vi baserer oss på en kjønnsfundamentalistisk tenkning også i Norge? Og hvorfor er det legitimt å bruke kjønn som differensieringsmekanisme og grunnlag for privilegier og rettigheter og ikke for eksempel rase? Vi kan vanskelig forestille oss en forskrift som sier at mørkhudete mennesker bare dersom det er «særlige hensyn knyttet til det aktuelle barnet» skal tillates som fosterforeldre, eller hva med klasse? Kun personer med høye inntekter anses som egnete omsorgspersoner? Det som er så bemerkelsesverdig er at det faktisk har skjedd så store endringer i måter mennesker lever sammen og organiserer omsorg på. De siste årtienes endringer i forholdet mellom kjønnene har hatt konsekvenser for de fleste menneskers liv. Kvinner har fått større økonomisk og politisk innflytelse. Menn har fått større innpass i familie- og omsorgssfæren. Det eksisterer større åpenhet for å gjøre kjønn på mangfoldige måter og større seksuell toleranse. Seriemonogamiet har avløst det livslange monogamiet. Familien organiseres mangfoldig, der omsorgspersonene ikke nødvendigvis følger biologisk slektskap og vennskap har overtatt noe av familiens omsorgsfunksjoner. Med tanke på disse store endringene er det et problem at nye omsorgsformer, familieformer og forelderskap av den nåværende regjering konsekvent tolkes inn i problem- og forfallstermer. Vår tids destabiliseringer av skiller, så som skillet mellom det offentlige og det private, mellom kvinner og menn, mellom hetero- og homoseksualitet og mellom legitime og ikke-legitime samlivsformer og omsorgsformer har ført til større mangfold, åpenhet og refleksivitet. Dette innebærer en betimelig humanisering og demokratisering. Men det representerer et stort problem når disse sosiale og kulturelle endringene eller disse sosiale tilblivelsesprosessene kun blir relatert til det vi allerede kjenner – fortidige begrep og normer. Dermed blir vi ute av stand til å (be)gripe endringer. De fremstår som avvik, som forfall i stedet for nye fremtidsrettete muligheter og praksiser. Den dominerende politiske strategien består i å assimilere, tvinge eller lokke all forskjell og annerledeshet – enten den er grunnet i kjønn, seksualitet eller etnisitet - til å ligne majoriteten, til å passe inn i normen. Vi må nok bli langt mer konkrete: Fru Dåvøy, det har seg slik at innover- eller utovertiss samt i hvilke kombinasjoner de liker å være sammen har intet, absolutt ingenting med evner til kjærlighet, ansvar og omsorg å gjøre. Og den som hindrer at barn som trenger det får omsorg fra dertil egnete personer burde skamme seg. Dypt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn