Håvard Rem har gitt ut krigsdiktantologien «100 dikt om krig». I forordet tar han et oppgjør med norske 1930- og 1940-talls lyrikere og det han mener var deres manglende motstand mot holocaust. Rem skriver blant annet: «Før holocaust lovsang norske lyrikere utryddelse av fremmende». Og om Halldis Moren Vesaas strofe: «Det heiter ikkje eg – no lenger. Heretter heiter det: vi», sier Rem dette til Dag og Tid: «Eit norrønt «vi», som kanskje inkluderer «broderfolket» i Finland, men tydelegvis ikkje semittar på norsk jord.»Rem har fått sterk kritikk. «Bevare meg vel» sa litteraturhistoriker Jon Langdal i Klassekampen i går. «Historieløshet blir et svakt ord – det kan være rett at norske lyrikere skrev lite om jødeutryddelse, men det betyr ikke at de aksepterte jødeutryddelse. Det er innlysende.» I en kommentar i Klassekampen på tirsdag skriver Klassekampens debattredaktør Alfred Fidjestøl: «?kanskje vi for ein gongs skuld kunne konsentrere oss om dei som faktisk hadde ansvar for ugjerningane. Kanskje Halldis Moren Vesaas kunne få kvile i fred.»Nå får Rem støtte fra norsk lyrikks nestor, Jan Erik Vold, for sin krigsantologi.