Nye produkter, i grenselandet mellom medisin og kosmetikk, skaper dilemmaer for de som skal utøve kontroll.

• Vår opptatthet av ytre skjønnhet er for lengst blitt en milliardindustri. Denne industrien finner stadig nye felter for sin virksomhet: Den kan tilby produkter som påstås å hjelpe mot rynker, mot både for lite og for mye hår, mot fedme, også videre. Mange av disse produktene påstås å være vitenskapelig utprøvde. Og dette er ofte riktig: Stadig flere av de virksomme midlene er hentet fra medisinen, der de blir brukt mot helt andre problemer. Men vi ser også stadig mer at også tradisjonelle farmasøytiske firmaer forsker fram nye kosmetika i grenselandet mellom kosmetikk og medisin, såkalte «cosmeceuticals». Et typisk eksempel er Allergan's Botox, som nå er et populært antirynkemiddel. Det sprøytes inn i huden, og lammer musklene som forårsaker rynkene. Det er også den eneste behandlingen som finnes mot ekstrem svette (lammer svettekjertlene). Botox stammer opprinnelig fra de bakteriene som forårsaker botulisme, en kraftig forgiftning man kan få av å spise bedervet fisk eller skalldyr. I medisinen var det blitt brukt, under navnet Botox, til å lamme de overaktive øyemusklene som forårsaker skjeløydhet. Også som antirynkemiddel er det denne muskellammende effekten man bruker.