«Et sted har jeg lest at man ikke kan oppdra sine barn. Man kan bare være et godt eksempel». Åsne Seierstad.
- «Etter hvert ble jeg stamgjest hos rektor. I ettertid tror jeg mest det var et uttrykk for livsglede. Plutselig kunne jeg begynne å synge midt i timen» (Kapital 12/2003)