Den 14. juli vedtok den grunnlovstolkende retten i Guatemala at Efraín Ríos Montt, tidligere diktator og nå stortingspresident i landet, skal få lov til å stille som presidentkandidat for Guatemalas Republikanske Front, FRG, under valget 9. november. Ríos Montt var de facto statssjef i Guatemala i perioden 1982-1983 og kom til makta ved statskupp. Under hans regime ble de groveste overgrepene mot befolkninga, særlig mayaene, som fant sted under den 36 år lange borgerkrigen, utført. Guatemalas grunnlov slår fast at noen som tidligere har kommet til makta ved statskupp ikke senere kan velges som president. Dette har ved to tidligere anledninger hindret Montts kandidatur. Når flertallet i den grunnlovstolkende retten denne gang stemte for at han får stille, kommer det av at FRG har hatt regjeringsmakta i én periode, og dermed har kunnet fylle retten med sine folk. Avgjørelsen ble anket av flere grupperinger, noe som førte til ny behandling av saken, og en utsettelse for den faktiske innskrivningen. Fristen for innskrivning av kandidater går ut 11. september. Ríos Montt sa at om det ikke ble fortgang i innskrivningsprosessen, kunne ikke han svare for hvordan hans tilhengere kom til å reagere. Og som svar på tiltale, dukket det 24. juli opp grupper av maskerte menn med kjepper og våpen i forretningsområdet av hovedstaden. De brant bildekk, angrep forretningsbygg og holdt arbeiderne der som gisler. Politiet var tilstede, men forholdt seg passive. Etter hvert begynte gruppen av maskerte å true pressekorpset på stedet for så å jage dem avgårde. En tv-reporter døde kort tid etter av hjerteinfarkt. Samtidig samlet det seg store grupper av demonstranter rundt bygningen der Den øverste valgtribunalen holder til og foran høyesterettsbygningen. Begge steder deltok hovedsakelig bønder som var blitt busset inn fra andre deler av landet og betalt for å delta.