I Klassekampen onsdag 6. august beskylder Stein Lillevolden meg for å sparke nedover. Samtidig gjør jeg vold på virkeligheten ved å framføre en flom av krigerske metaforer. Harde ord om vold fra en representant for et miljø som neppe er medlemmer i Norges fredsråd. For riktig å gi meg nakkeskuddet peiser han på med en skikkelig kraftsalve om «avdanka, nypopulistiske AKP-ere». Her må jeg bare si, ? stakkars AKP. Ikke bare må de nå svare for sin dyrking av Mao, Stalin og Pol Pot. I tillegg blir de nå gjort ansvarlig for mine forsøk på høyttenking. Beklager å si det, men Lillevolden av alle burde vite at det er avgrunner mellom meg og AKP. Så mye omgås han dem både i aksjoner, demonstrasjoner og i «ungdomsklubben» sin at han veit bedre. Lett barnslig finner jeg også uttrykket «avdanka». På vanlig norsk mener man da foreldet eller utgått på dato. Men kanskje er jeg med mine snart 52 år for gammel til å ha egne meninger? (Siden Lillevolden bare er seks-sju år yngre bør han kanskje ikke rope så høyt, tider vil komme da også han vil trenge gåstol ). Jeg tror likevel jeg tar sjansen på å slenge med leppa et par år til. Forøvrig er det ikke undertegnede som blir omtalt på politiets radiosamband som «gamlefar»!