Jonny Halberg er forfatter. I 2000 fikk han Kritikerprisen for romanen «Flommen».På begynnelsen av åttitallet satt jeg på et lensmannskontor i Lillehammer og ble intervjuet i forbindelse med søknaden min om å få ta siviltjeneste. Jeg var ikke pasifist; men det ga ingen mening at jeg skulle gjennomgå en tjeneste jeg overhodet ikke hadde noen sympati for eller tro på at var av det gode for unge menn eller noen andre. Dessuten hadde jeg vokst opp i et offisersmiljø, så godt som inne i en militærleir, og syntes at sytten år med avtjent verneplikt var mer enn nok. På den annen side likte jeg å skyte med gevær. Jeg kunne godt tenkt meg å begynne med jakt. Det hendte at jeg slåss. Mot slutten av intervjuet kom et lurespørsmål, som alltid ble lagt ut som en siste snubletråd: Man spilte på følelsene. Jeg visste om dette hinderet, men da det kom, klarte jeg ikke å hoppe over. Det lød slik: Hva ville jeg gjøre hvis jeg kom hjem og oppdaget at noen hadde brutt seg inn i hjemmet mitt og var i ferd med å drepe familien min? Hvis jeg sto der med et våpen, ville jeg ha brukt det mot gjerningsmennene og skutt dem? Jeg vurderte lenge for og i mot, og sa som sant var at jeg ikke visste. Jeg klarte ikke å si at jeg ikke ville skutt. Men jeg visste at hvis jeg sa at jeg hadde skutt, ville det aldri bli noe siviltjeneste på meg. Et tid senere fikk jeg vite at søknaden min måtte vurderes på nytt. Bent, en venn av meg som var sosialist og kyniker, ble innkalt for å attestere at jeg var pasifist. Han var på den tiden medlem av Palestinakomiteen og ville utradere Israel som nasjon, og sa til politibetjenten: Jonny? Han ville ikke ha løftet en finger. Han er hundre prosent pasifist. Og dermed fikk jeg tjenesten min. Det var det logiske spranget som skulle til: Svikt dine nærmeste og kjæreste, la dem i stikken, la dem dø mens de ser deg stå der. Med det er du klar til å jobbe for freden i landet, din grønnsak. Poenget med spørsmålet var ydmykelsen, at du skulle se deg selv som det feigeste og mest ynkelige kreket som var blitt født til denne kloden, siden du ville ta siviltjeneste i stedet for å forberede deg på å drepe mennesker i krig.