En sommer for mange år siden dro fem italienske ungdommer mot nord. Målet var Nordkapp. For dem var det en eksotisk opplevelse å stå der i sollyset midt på natta. Ved Europas ytterkant. Og dette var lenge før korttenkte politikere og grådige næringslivsfolk fikk avstengt hele platået. De unge studentene fra Bologna kunne derfor glede seg gratis over dette fantastiske synet . De hadde også penger nok til å gjøre avstikkere på veien sørover. Lofoten og Helgelandskystens magiske øyverden ble utforsket. At de en kveld kom fem minutter for seint til en av ferjene gjorde ingenting. Neste ferje skulle ikke gå før om seks timer. Men det var ikke så farlig. Man kunne jo sove litt. En av de tre jentene, for øvrig hun som ikke hadde kjæreste, ville heller gå en tur i fjæra enn å sove. Slik møtte hun en av landets egne innbyggere. Hele natta satt de to og pratet om alt som unge mennesker kan finne på å prate om. Da første ferje gikk hadde de to byttet adresser. Postverkene i Italia og Norge tjente på det, det var fortsatt mye de hadde å fortelle og spørre hverandre om.