Aslak Myhre og Håkon Kolmannskog drar opp en viktig debatt i Klassekampen 14. juli og 21. juli. Et viktig poeng – slik jeg leser det – er hvem som kan representere det allmenne og hvordan dette kan gjøres for at politikk først og fremst kan dreie seg om «folkelige» tjenester og ikke profitt lokalt, nasjonalt og globalt. Med utgangspunkt i en artikkel av John Fiske i boka «Journalism and popular culture» redigert av Peter Dahlgren og Colin Sparks fra 1992 vil jeg redegjøre for enkelte av hans tanker om folk og folkelighet. Fiske er professor i kommunikasjon ved universitetet i Wisconsin-Madison i USA. Deretter vil jeg skissere noen ideer om hvordan satse på saker som kan finne klangbunn i den norske «folkesjela» i år 2003. «Folk» og folkelige bevegelser bør sees i relasjon til relevante opposisjonelle maktblokker og ikke som en kategori for seg selv. Maktblokker kan være litt ulike i forskjellige politiske og kulturelle saker. Under siste EU-strid var det for eksempel en allianse mellom konsernsdirektør i Orkla, Jens P. Heyerdal, og norske småbønder.