* Nettverket «Radikalt Europa» har varslet at de vil komme på banen med et eget program etter høstens kommunevalg. I den forbindelse ble SV-er og EU-tilhenger Wenche Fossen intervjuet av Klassekampen mandag. Fossen kommer i intervjuet med følgende interessante utsagn: «Vi som står for et radikalt ja må ta upopulære standpunkt, og ofre noe selv. Kanskje vi må gi fra oss noen av de velferdsordningene vi tar som en selvfølge, i solidaritet med andre i Europa. Dette er ikke populært blant fagorganiserte, men kan bety at vi unngår at folk er villige til å jobbe for nesten ingenting». At det ikke er populært blant fagorganiserte å gi fra seg velferdsordninger har Fossen selvsagt helt rett i, men så er det kanskje også en god grunn til dette. Kan Fossen og likesinnede vise til ett konkret eksempel på moderne velferdsstater som ble skapt ut fra en slik logikk? Skulle den voksende arbeiderbevegelsen ha firt på kravene da vi krevde arbeidsmiljølov og offentlige velferdsgoder? Kan Fossen fortelle hvordan det skal bli mer av slike rettigheter i Europa ved at vi i Norge gir fra oss velferdsordninger? Og kan det ikke hende at det kanskje er til mer hjelp for underbetalte polske arbeidere at norsk fagbevegelse ikke gir opp sine rettigheter, men heller krever disse også for utlendinger som jobber i Norge? Moderne velferdsstater er resultat blant annet av at arbeidstakere har krevd sine rettigheter i et regulert arbeidsmarked. Fossens ønske er nok velment, men framstår som naiv og misforstått solidaritet. Stiller hun opp med dette budskapet på neste LO-kongress tør vi spå at en EU-debatt vil få samme utfall i LO som i 1994, da sa LO nei til norsk EU-medlemskap.