Det er som i det gamle Roma. Det er keiserens symp- og antipatier som styrer imperiets politikk. Alle ministrene, evnukkene, embetsmennene, prokonsulene og de lokale herskerne oppfører seg deretter, mens de smisker og lovpriser Cæsars visdom, uansett om han virkelig er klok, som Julius Cæsar, dum som Tiberius og rett og slett gal som Caligula. Cæsar er Cæsar.