Hva slags kunnskaper fra hvilke fag hviler den norske miljøpolitikken på? Hvilket språk beskrives og begrunnes den i? Hvilke begreper argumenterer man gjennom? Undertegnede har gått gjennom stortingsmeldingene som gir det beste innblikket i de siste 15 års offisielle miljøpolitiske forståelse, nemlig St.meld. nr. 46 (1988-89): «Miljø og utvikling» og St.meld. nr. 58 (1996-97): «Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling». I gårdagens kronikk beskrev vi funnene i St.meld. nr. 46. St.meld. nr. 58 er litt annerledes enn forgjengeren. Her finner vi en mer problematiserende og kritisk omtale av økonomisk vekst enn i St.meld. nr. 46. Den økonomiske utviklingen beskrives som et resultat av forskjellige samfunnsmessige valg – også politiske. Den økonomiske utvikling betraktes også fra en sosiologisk og politisk synsvinkel. I tråd med denne forståelsen er det mulig å velge annerledes, å føre en politikk som bringer utviklingen inn på en annen kurs. Forbruksveksten problematiseres, også ut fra andre premisser enn rent økologiske. «Valget for framtiden bør være livskvalitet og miljø framfor økende stress og forurensende forbruk.» Denne meldingen trekker et videre spekter av kunnskap inn i analysen og vurderingen av virkemidler, og det økonomiske vokabular er ikke fullt så dominerende. Det legges sterkere vekt på dialog med frivillige organisasjoner og engasjement fra folk flest.