I Klassekampen 25.juni grubler Håkon Kolmannskog over folket. I disse grubleriene trekker han inn meg og andre «sjølvproletariserte» på en heller tendensiøs måte. Først noen oppklaringer.1. Jeg har aldri blitt tvangsproletarisert. Heller ikke kjenner jeg noen andre av en slik type. Derimot har jeg sett enkelte som offentlig har fraskrevet seg sin politiske forhistorie med å erklære noe slikt. På lang avstand lukter slike påstander av posisjonering for å bedre egen karriere. Det er en ynkelig måte å fraskrive seg ansvaret for sine egne faktiske valg. De aller fleste som har gått ut av AKP har gjort dette med en sorgreaksjon i all stillhet. 2. Kolmannskog sjøl bruker ordet «sjølvproletarisering». Også dette er et begrep som er brukt nedlatende. Ordet kan vel bare forstås i forhold til «normal proletarisering». Den tids LO-ledelse brukte ordet sjølproletarisering ensbetydende med «fremmedlegemer og agenter i fagbevegelsen». «Normal proletarisering» er for mange intellektuelle ensbetydende med manglende kapasitet til å skaffe seg noe annet enn en jobb av industritype. Altså: I stedet for å kunne velge noe yrke har man måttet ta til takke med det man kan få. Eller som engelsklæreren min pleide å si: «Dersom du ikke gjør det bedre enn dette kan du like godt melde deg som kaiarbeider». Hva er du sjøl Kolmannskog, sjøljournalistifisert eller bare journalistifisert?3. Jeg har aldri vært noen Arild Asnes. Svært få av de som gikk ut i industrien som jeg kjenner, vil jeg sette i en slik bås. Arild Asnes er en figur i hodet til Dag Solstad. Hvor mange av oss kjenner du egentlig, Kolmannskog?4. «AKPs sjølvproletarisering er blitt møtt med massiv latterleggjering og fordømming i norsk ålmente», sier Kolmannskog. Virkelig??? Hvem er den «ålmenta» du sikter til? Har jeg og andre i fagbevegelsen blitt valgt om igjen og om igjen i en stemning av allmenn latterliggjøring og fordømming? Hva er det du vil oppnå? Et minstekrav er at du dokumenter denne grove påstanden.