Jeg var like overrasket som alle andre lesere over at jeg slaktet homofestivalen «Skeive dager» i et intervju i Klassekampen på torsdag 26. juni. Jeg har ikke stilt meg spesielt kritisk til Skeive dager i sin helhet, hverken i det intervjuet jeg fikk anledning til å lese og korrigere skriftlig, eller i artikkelen «antihomo» i tidsskriftet Kontur som det vises til i intervjuet. I «antihomo» har jeg tvert imot rost for eksempel bamseklubben og interessebaserte homoforeninger som klatregrupper o.l. Det ville være absurd å slakte Skeive dager som jo nettopp er den ene anledningen i året da ulike slike foreninger får profilere seg. Jeg har i det hele tatt vanskelig for å kjenne igjen det intervjuet jeg gav fra meg etter at det er blitt bearbeidet i Klassekampens redaksjon.Det jeg er kritisk til er homoparadens funksjon og den homofile utelivskulturen. I intervjuet reagerer jeg på at tidligere tiders opprørsstrategier er blitt tradisjoner som hevdes viser noe essensialistisk ved homofile mennesker. Jeg er redd for at den kan virke mot sin hensikt. Jeg har vanskeligheter med å kjenne meg igjen i disse fjær og glitterpyntede menneskene som feirer noe de tror er en homofil kultur, og jeg tror denne oppvisningen like mye skremmer folk bort fra en homofil selvforståelse, som den utvider toleransegrenser. Jeg tror den virker fremmedgjørende. Tore Holte Follestad sier i et intervju i Klassekampen fredag 27. juni: «Fest og alkohol har tradisjonelt vært rammen for lesbiske og homofile møteplasser, helt fra tida med lukkede selskap på Tåsen og Snarøya i Oslo. Dette er fordi vi ikke har hatt andre arenaer å utfolde oss på, vi har ikke hatt andre steder å være.» Follestad sier også: «Jeg vet ikke om jeg vil betegne Hatteruds utspill som historieløst, men han overser de rammebetingelsene som har vært lesbiske og homofile til del.» Men det er jo nettopp disse rammebetingelsene som er endret i dag. Og da vil det være på sin plass å trekke ut fra homoutestedene. Da vil det være på tide å innse at mye av det som fremstilles som homofil kultur er altfor opptatt av kjappe overfladiske aktiviteter på utesteder. Hvis en kommer som seksuell flyktning, kan det være smertefullt å oppleve at en må tilpasse seg en kultur som for svært mange er fremmed og destruktiv.