Finnmarksloven og Noregs 23-årige utgreiingsarbeid om samiske rettar var meint å bøte på den uretten som samane har vore utsette for. Samane skulle få formalisert sine rettar til landområde og ressursar til beste for alle finnmarkingar, slik folkeretten gjev grunnlag for. I staden vel regjeringa å åpne tilgangen til ressursane i Finnmark i sterkare grad til folk utanfor Finnmark. Alle vedtak i det nye forvaltningsorganet for Finnmark kan overprøvast av Regjeringa, og Staten skal framleis ha rett til ekspropriasjon utan vederlag i området. Retten til vatn og land er avgrensa. Fiskerispørsmål og olje- og gass er utelukka i forslaget, og kontrollen med mineralleiting og utvinning er underlagt statleg styring. Sametinget og Fylkestinget i Finnmark vert sitjande som gislar, og dei tilsette i det forhatte Statsskog er sikra rett til tilsetjing i det nye «Finnmarkseiendommen».Regjeringa sitt forslag skisserer ei forvaltning av staten sin «umatrikulerte grunn» i Finnmark som er i strid med rettsgruppa i Samerettsutvalet si tolking av kva som må til for å etterleve ILO-konvensjon 169 «Om urfolkrettar». Bondevik har tidlegare lagt seg ut med Sametinget ved å nekte å godta Sametinget som forhandlingspart i forarbeidet til den nye lova. Dette førte til sterke reaksjonar og til at Sametingsrepresentantane trakk seg frå samtalane med Regjeringa. Landsstyret i RV stør kravet om at forslaget til ny Finnmarkslov blir trekt attende. Den norske staten er bygd på territoriet til to folk – det norske og det samiske. Gjennom århundre har dei sentrale styresmaktene utbytta og undertrykt den samiske nasjonen og skapt strid og splid med sin fornorskingspolitikk. Alta-kampen og sameaktivistane sin sveltestreik utanfor Stortinget skapte grunnlaget for at Staten sette ned Samerettsutvalet som skulle gje materiale for å etablere ordningar som gjorde om på århundrelang urett. Forarbeidet til og forslaget til ny Finnmarkslov er eit nytt overgrep – eit overlagt svik sett i høve til lovnader og norsk støtte til utarbeidinga av ILO-konvensjon 169 «Om Urfolkrettar».Finnmark er eit svært ressursrikt område. Det finst store fiskeriressursar, olje- og gassleitinga utanfor kysten er berre så vidt kome i gang. I innlandet finst også mineralrikdom som lokkar. Som tidlegare koloniserings-landsdel har nordlege delar av Noreg vorte plyndra for ressursar i århundre av kapitalsterke grupper både i sør og frå utlandet. Rasisme, undertrykking og resursplyndring har skapt og skaper stadig grunnlag for opphoping av rikdom hjå kapitaleigarar sør i landet inkludert den norske staten som sentral felleskapitalist.