I kjølevannet av forhandlingene om en ny landbruksavtale i WTO gjentas en påstand om at i-landenes beskyttelse og støtte til eget landbruk generelt står i veien for verdens u-land og at ikke minst Norge er et problem i denne sammenhengen. Dessuten hevdes det at alle er tjent med mer frihandel og at tollvern knapt nok er i noens interesse og det trekkes paralleller mellom støttenivå og skadevirkning på u-landenes landbruk. Senest ble dette hevdet i en rapport fra «Center for global development». Her rangeres et utvalg av verdens i-land etter u-landsvennlighet ved bruk av en indeks med 6 indikatorer. På denne indeksen havner Norge på 10. plass og Nederland får beste plassering. Forskjellene mellom plassene 3-12 er små, men likevel er det ønskelig at Norge hadde kommet høyere opp. Det kunne vi også ha gjort, dersom en av indikatorene i indeksen -handelsindikatoren hadde blitt utformet på en riktigere måte. I handelsindeksen er det primært handel med jordbruksvarer som slår ut fordi det er så lav toll på øvrige varer som tekstil, klær og industrivarer. Hva er så årsaken til at Norge kommer så dårlig ut?