Fengslende bokprosjekt

Astrid Kleiveland24. juni 2003

– Bøker appellerer til fangene fordi det er en personlig form for ressurs, sier Nicola Pine initiativtaker til WPBP som sender bøker til fengslede kvinner i USA.

Nicola Pine fra Minneapolis var lei av endeløse møter og demonstrasjoner. I 1994 startet hun derfor USAs eneste bokinnsamlingsprosjekt til kvinner i fengsel, «Women's Prison Book Project» (WPBP). Hvert år sender organisasjonen ut tusenvis av ordbøker, romaner, helsebøker og skolemateriell til innsatte kvinner over hele landet. USA har i dag den høyeste prosentandelen fengselsinnsatte på verdensbasis. To millioner – halve Norges befolkning – sitter i amerikanske fengsler. Ifølge WPBP er rasisme og fattigdom to av hovedgrunnene til de skremmende tallene. Pine forteller at rundt 200.000 av de innsatte i dag er kvinner og at 80 prosent av disse er mødre. Flesteparten av kvinnene har ikke fullført gymnaset, og over av dem halvparten er fargede.

Politisjefen på tiltalebenken

Eline Lønnå24. juni 2003

Det er duket for et rollebytte når Gøteborgs tidligere politimester til høsten må møte i retten, tiltalt for ulovlig frihetsberøvelse ved en politiaksjon under EU-toppmøtet for to år siden. Politimesteren kan i tillegg vente seg krav om erstatning, også fra norske aktivister.

Tidligere politisjef i Gøteborg Håkan Jaldung må møte i retten til høsten, tiltalt for ulovlig frihetsberøvelse mot 458 personer, alternativt for grov tjenestefeil. Det er Justisombudsmannen ved Riksdagen som har bestemt at Jaldung nå må stå ansvarlig for det som i ettertid er blitt betegnet som en nøkkelhendelse under de dramatiske toppmøtedagene i Gøteborg i juni for to år siden, nemlig politiaksjonen mot Hvitfeldska gymnasiet. Hvitfeldska var en av skolene arrangørene av demonstrasjonene mot EU-toppmøtet og USA-president George W. Bush hadde leid som overnattingssted og møtelokale. Avsperringen av og aksjonen mot aktivistene på skolen førte til stor forbitrelse mot politiet hos demonstrantene allerede før toppmøtet var i gang.

Kafkas kinderegg

Hallgeir H. Langeland24. juni 2003

Kunne du tenke deg å være medlem av en klubb som ikke gjorde som du ville, som du ikke turte melde deg ut av – men som insisterte på at de gjorde deg godt? «Det norske næringslivet er blitt mer markedsstyrt. Det meste av dette har vært en følge av EØS-avtalen. Mange politikere har nok syntes at dette har vært en god utvikling, uten å ville innrømme det. Det har vært greit å kunne skjule seg bak EØS-avtalens krav.»Les sitatet én gang til. Dette skriver nemlig Knut Almestad, tidligere ESA-president (Dagens Næringsliv 5. mai 2003). Det lyder ekko av Kafka. En klubb som du ikke tør melde deg ut av, og som ikke gjør som du vil – men som insisterer på at de gjør deg godt. EØS-avtalen har etter hvert blitt Kafkas kinderegg. Tre underlige ting på én gang. Knut Almestad er medansvarlig for at Norge har fulgt opp EØS-avtalen mer effektivt enn noen andre EU-land har fulgt opp de samme direktivene. Oppfølgingen har ført til at Norge i stor grad er styrt av direktiver som flertallet av politikerne på Stortinget måtte si ja til, i frykt for at landet ble straffet økonomisk. Men det er ikke så farlig. Vi vil det egentlig selv, mener Almestad. Egentlig ville vi fjerne Ervervsloven – et lovverk som tok bort muligheten til å stoppe fiendtlige oppkjøp av bedrifter – omtrent samtidig som verftet Mjellem & Karlsen i Bergen ble kjøpt for å gjøres om til boliger av en spekulant i kortbukser. Alle ville dette – vi bare skjønte det ikke selv. Egentlig ville vi implementere Gassmarkedsdirektivet, slik ESA sa, som fører til lavere gasspriser og et mulig inntektstap for Norge på ti milliarder kroner i året. Helt greit. Vi bare skjønte det ikke selv. Egentlig ville vi innføre et direktiv som åpnet for tilsetningsstoffer i barnemat som kan være skadelige for barns helse, på tross av tunge faglige råd om det motsatte. Vi bare skjønte ikke selv hvor lurt det var. Egentlig ville vi endre loven som gjorde at en rekke viktige statlige infrastrukturselskaper (Statkraft, ENOVA, Statskog, SIVA med fler) i framtida skal oppføre seg mer som aksjeselskap – med høyere lånerente og mulighet for å bli slått konkurs som de mest umiddelbare effektene. Vi ville egentlig innføre en lov som ga patent på liv, og som i siste instans gir næringslivet rettigheter til å eie bruken av genkoder. Vi vil egentlig bli kvitt differensiert arbeidsgiveravgift. Vi bare skjønner ikke vårt eget beste. Jeg mener vi har et valg. Jeg mener det er på tide å si nei til denne Kaftka-situasjonen Norge befinner seg i. Det er på tide å melde seg ut av EØS, og bytte den ut med en frihandelsavtale. Spørsmålet er selvfølgelig hva sjansen er for at Norge får en frihandelsavtale med EU, på linje med Sveits. En nøktern vurdering tilsier at EU som marked samlet sett er viktigere for Norge enn Norge er som marked for EU. På den andre siden blir gassen og oljen og fisken relativt sett mer og mer verdt som importvare for EU ettersom energibruket i Europa øker og europeiske hav tømmes for fisk. Norge har mye av viktige ressurser EU har lite av. Vi stiller ikke med dårlige kort.