For ei uke siden tok Arbeiderparti-leder Jens Stoltenberg til orde for en ny debatt om Norges forhold til EU, den tredje i tallet. Noen vil synes dette er for tidlig. Forrige avstemning ligger bare vel åtte år bak oss. Uansett hva en mener om en tredje EU-avstemning har Stoltenberg gitt oss alle en utfordring. Problemet oppstår når vi spør som følger: Hvem skal debattere, og hva skal vi debattere? Partilederen i Norges største parti har nemlig pålagt seg sjøl munnkurv! Avisa Nationen tok Stoltenberg på ordet forrige uke, og lot Nei til EUs nestleder og SV-representant på Stortinget, Ågot Valle, utfordre Ap-lederen på enkelte sentrale EU-spørsmål. Valle mener EUs økonomiske og monetære union (ØMU) gjør det vanskeligere for blant andre Tyskland å bekjempe arbeidsløsheten, fordi landet ikke kan øke statens utgifter ytterligere. I tillegg er EUs felles rentepolitikk dårlig tilpasset Tysklands behov – fordi renta skal passe for et gjennomsnitt av EUs medlemmer. Poenget med kamp mot arbeidsløsheten er godt, fordi dette vil bli Arbeiderpartiets paradenummer fram mot lokalvalget i september. Her har Ap fortsatt en rest av troverdighet igjen blant velgerne. Hva svarer så Stoltenberg til spørsmålet om EUs økonomiske union? «Nei, dette akter jeg ikke å si noe om,» var svaret Nationen fikk. Stoltenberg viser til at Aps arbeidsgruppe om EU-spørsmål skal diskutere blant annet ØMU, og konkludere våren 2005. Fram til da vil Stoltenberg holde en lav profil, og ikke binde opp gruppa gjennom sine uttalelser. Det er vanskelig å forstå Stoltenberg. Vi skal ha EU-debatt, men vi skal samtidig ikke ha EU-debatt? Det er på tide at ja-sida kommer opp av skyttergravene og deltar i debatten om blant annet EUs økonomiske politikk.