* Det er to grunner til at de som lever av å handle verdipapirer på Oslo Børs følger nøye med på den økonomiske utviklingen på andre siden av Atlanterhavet. USA er verdens største økonomi, og når ting skjer der er det en tendens til at det repeterer seg i verdensøkonomien, verdenshandelen og finansmarkedene. Globaliseringen av verdens finansmarkeder er den andre årsaken. Fram til begynnelsen av 1970-tallet var verdens valutakurser politisk regulert og relativt stabile. All valuta var knyttet til den amerikanske dollaren. Oljekrise, Vietnamkrig og økende konkurranse fra sørøstasiatiske land gjorde at dette systemet brøt sammen. Valutakursene ble sluppet fri. Norge fjernet den siste rest av valuta- og kapitalkontroll i 1990. Deregulering og ny teknologi gjør at man kan flyttet enorme pengesummer med et kjapt tastetrykk. Dette har åpnet for utstrakt handel. I perioden 1990-1996 skjedde det en sjudobling av kapitaltransaksjonene, ifølge professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud. Strukturen på norsk økonomi spiller også inn forteller senioranalytiker og økonom, Eirik Larsen, i DnB Markets til Klassekampen. Selskapene på Oslo Børs er hovedsakelig basert på internasjonal handel, og blir slik påvirket av utviklingen i den amerikanske dollaren. Dette gjelder noen av Oslo Børs tyngste selskaper som rederiene Bergesen og Frontline, oljeselskapene Statoil og Norsk Hydro, og industriselskapet Aker Kværner. For eksempel prises norsk olje i dollar. Slik er to av børsens største selskaper følsomme overfor dollarens krumspring. Den amerikanske sentralbanken, The Fed, la denne uka fram dokumentet «The Beige Book». Det er et arbeidsdokument som lages før et rentemøte, og beskriver tilstanden i den amerikanske økonomien. Ifølge Larsen var det ingen overraskelser i dokumentet denne gang. The Fed sa at 4 av 12 distriktene viser tegn til oppgang, og det var ingen tegn til ytterligere nedgang noe sted siden den siste rapporten i april. Det går det mot rentekutt på neste møte 25. juni til rekordlave 1 prosent, ifølge DnB. Ukentlige tall for arbeidsledige i USA kom torsdag og de viste en nedgang på 17.000 i antallet jobbsøkende.