Da diktet «Endymion» ? en poetisk romanse på over 4000 verselinjer – ble publisert i 1818, var forfatteren Keats bare 22 år gammel. I forordet til diktet (ikke inkludert i den norske oversettelsen) la han ikke skjul på at dette var langtfra noe fullendt mesterverk, og omtalte det som produktet av «great inexperience, immaturity, and every error denoting a feverish attempt, rather than a deed accomplished». I ettertid har denne defensive holdningen vist seg å være velbegrunnet. Den konservative delen av kritikerstanden – som generelt ikke hadde noe til overs for Keats og andre medlemmer av den radikale kretsen rundt Leigh Hunt, den såkalte «Cockney School» ? lot seg heller ikke be to ganger: Her fantes det ingen nåde for den unge prøvende, forfatteren, ingen freding av ferskt talent av den typen som preger anmeldelser av debutanter her i Norge. Både dikterens arbeiderklassebakgrunn, hans fokus på sensualitet og den formmessige viljen til å eksperimentere fikk hard medfart: «Back to the shop, Mr John», var den sarkastiske anmodningen til anmelderen i «Blackwood's Quarterly Magazine». I tillegg tok også kollegene til den unge Keats avstand fra diktet. Den aldrende Wordsworth lot seg irritere av diktets ukristelige bruk av gresk mytologi, mens Byron ba om enda sterkere tukt fra kritikernes side: «Jeg bønnfaller, ikke mer Keats – flå ham levende». Så beinhard var kritikken av «Endymion», at Shelley senere kom til å hevde at den var en medvirkende faktor til forfatterens tragiske død av tuberkulose tre år senere.