Du kan bla til neste sideBla med piltastene

DET IRAKERNE IKKE MÅ VITE

Robert Fisk12. juni 2003

IRAK: Paul Bremer har gitt ordre til sitt lovgivende departement i Bagdad om å utforme regler for sensur av pressen. En spøk, trodde jeg først. Men nei, det er faktisk sant.

To måneder etter at de har «frigjort» Irak, har de anglo-amerikanske myndighetene og deres sjef Paul Bremer – som fremdeles forbauser sine kolleger ved å kombinere den svarte dressen med militærstøvler – bestemt seg for å kontrollere den nye og frie pressen i Irak. Aviser som gjengir «ville historier», artikler ansett for å være provoserende eller i stand til å sette i gang etnisk vold, vil bli truet eller stengt.

Vil ha fisken selv

Eline Lønnå12. juni 2003

FINNMARK: Fiskekvotene må eies og forvaltes lokalt, det er den eneste måten å sikre at verdiene fra fisken kommer Finnmark til gode, mener Fylkestinget. 8 av 10 finnmarkinger er misfornøyd med dagens fiskeripolitikk.

– Taper vi finnmarkinger kampen om regional forvaltning av fisken, og kampen om å sikre at trålerne overholder sine leveringsforpliktelser, da har hele Finnmark tapt, sier fungerende fylkesordfører i vårt nordligste fylke, Arne Pedersen (Ap). Han har med seg Fylkestinget, Sametinget, kommunene og fiskeindustrien i å kreve at råderetten over ressursene flyttes vekk fra departementet i Oslo og direktoratet i Bergen. Ikke nok med det, i en spørreundersøkelse som ble lagt fram på et seminar i Oslo i går kom det fram at 80 prosent av finnmarkingene mener at Norge har behov for en ny fiskeripolitikk som legger større vekt på kystsamfunnene. Tre av fire mener dessuten av Finnmark ikke kan eksistere uten fiskeriene, og hele 84 prosent synes fylket bør ha en større del av fiskeriressursene.

En verkebyll

Espen Løkeland-Stai12. juni 2003

«Dette er rett og slett dårlig håndtverk». Uttalelsen stammer fra Senterpartiets leder Åslaug Haga. Kritikken gjelder den norske regjeringens rolle i forhandlingene om en ny EØS-avtale fra og med mai neste år. Saken er at regjeringen, etter at Polen før påske blokkerte forhandlingene, lente seg tilbake og overlot til EU-kommisjonen å ordne opp istedet for å utnytte situasjonen og presse på for en bedre avtale. Det er all grunn til å stille spørsmål ved regjeringens rolle i forhandlingene, og det er lett å slutte seg til kritikken fra Haga. Som om avtalen ikke var dårlig nok for Norge fra før, og selv om detaljene i avtalen ikke er offentlige, tyder alt på at dette ikke har blitt en særlig god avtale for Norge. I en situasjon der EØS-avtalen blir kritisert fra stadig flere hold, velger regjeringen å ikke offentliggjøre hele avtalen. Dette føyer seg dessverre inn i en lang tradisjon for hemmelighold rundt avtalen. EØS-avtalen karakteriserer med rette som en husmannskontrakt som legger store føringer for norsk politikk, og det burde derfor være en selvfølge at avtaleutkastet offentliggjøres før regjeringen setter sitt godkjentstempel på det. Ved å ikke offentliggjøre avtaleutkastet gjør regjeringen det umulig å få en offentlig debatt rundt en omstridt avtale før den blir godkjent. Dette er en skam. Nei til EUs Dag Seierstad har karakterisert EØS-avtalen som en «verkebyll i norsk politikk». Det er en treffende karakteristikk. Det er vanskelig å skulle se noen god grunn til å holde på avtalen, og den nye avtalen gjør det ikke mindre viktig å reise en debatt om alternativer. For det er ingen tvil om at det finnes alternativer, selv om den norske regjeringen i sin iver etter å få på plass avtalen oppfører seg som om det motsatte skulle være tilfelle.