Norge – verdens beste land?
* I FNs Human Development Report for 2001fikk Norge topplassering på FNs Utviklingsindeks. I rapporten for 2002 ble topplasseringen forsvart. De tre mest «utviklede» landene i verden var ifølge rapporten:1. Norge2. Sverige3. CanadaUSA kom på sjette plass, Finland på tiende plass og Danmark på 14. plass. Hva betyr dette? Er Norge verdens rikeste land? Har Norge det største nasjonalproduktet eller størst økonomisk vekst? Nei, ved å utvikle denne indeksen har FN prøvd å fjerne det ensidige fokuset på økonomiske størrelser og flytte fokus mot folks levekår. Det er førsteplassen på FNs Utviklingsindeks (HDI) Norge har erobret. HDI er en indeks sammensatt av tre indikatorer: 1. Levealder 2. Utdanningsnivå 3. BNP per innbyggerDe tre med toppresultat er nevnt. De tre med dårligst resultat er Burundi, Niger og Sierra Leone. Norge har gode resultater på alle de tre områdene. Men det som sikrer oss førsteplassen er det høye BNP per innbygger. Bare Irland av OECD-landene har hatt sterkere vekst i BNP på 90-tallet. Publiseringen av HDI har bidratt til større oppmerksomhet rundt levekår og fordelingsspørsmål. De fire indikatorene som er valgt passer vår industrielle kultur godt. Det er ikke sikkert Norge ville forsvart førsteplassen om indikatorer som «ensomhet», «omsorg for eldre», «psykiske lidelser» eller «personer med stressymptomer» var valgt. HDI trekker også USA ned fra en førsteplass når landene måles etter BNP per innbygger, til en sjetteplass. Dette plasserer fortsatt USA foran de fleste europeiske landene. USAs sterke plassering på HDI-indeksen er en tydelig melding om at indeksen ikke legger nok vekt på fordelingsspørsmål. USA har verdens høyeste BNP per innbygger (her er ikke Luxembourg tatt med). Men, samtidig er inntektsfordelingen i USA langt skjevere enn i nesten alle industrialiserte land. Mens de fattigste ti prosent har 4,1 prosent av inntekten i Norge er andelen bare 1,8 prosent i USA. Dette ligner mer på fordelingen i tredje verden-land enn i såkalte «utviklede økonomier». Ser vi på forholdet mellom de ti prosent rikeste og de ti prosent fattigste, er dette 16,6 i USA mot 5,3 i Norge. Selv i liberalistiske markedsøkonomier som Australia og England er ulikheten langt mindre enn i USA. Hadde inntektsulikhet vært en indikator i HDI, ville USA havnet langt ned på listen over «gode land».Landene som har vært gjennom den industrielle revolusjonen har hatt en veldig endring av den økonomiske strukturen. Husholdet og annen uformell økonomi, som spilte en stor rolle i økonomien for 150 år siden, står for en langt mindre del av produksjonen. Markedet spiller en stadig større rolle. Den offentlige sektoren er også viktig i alle utviklede økonomier. For land i den tredje verden, som bare i begrenset grad er berørt av den industrielle revolusjonen, spiller fortsatt husholdet og naturaløkonomi en viktig rolle. Da nasjonalregnskapet ble utviklet var det betydelig debatt om husholdsproduksjonen skulle tas med i nasjonalregnskapet. Norske økonomer, som var blant pionerene i å utvikle nasjonalregnskap, mente at husholdet måtte tas med når «landets samlede produksjon» skulle beregnes. Dette ble avvist av forskerne fra land som England og USA. Det som opptok dem var å få et mål på markedsproduksjonen. De norske pionerene, som Ragnar Frisch og Petter Jacop Bjerve, har i ettertid fått ros fra kvinneforskere for at de i hvert fall forsøkte å ta med husholdsarbeidet i nasjonalregnskapet. Arbeidet i husholdet var, og er fortsatt, det skjulte kvinnearbeidet. Når husholdsarbeidet ikke tas med i nasjonalregnskapet, blir en særegen innsats kvinner gjør i den nasjonale økonomien skjult. Et argument som ble brukt i debatten rundt 1947 mot å ta med husholdsarbeidet, var at dette var en produksjonsform som ville forsvinne i moderne økonomier. 55 år etter dette kan vi slå fast at de tok grundig feil. Markedsøkonomien trenger husholdet. En oversikt over fordelingen av nordmenns tidsbruk viser følgende: Arbeid i husholdet: 3830 millioner timeverk. Arbeid i markedet: 2642 millioner timeverk. Arbeid i offentlig sektor: 1324 millioner timeverk. Arbeid i tredje sektor:273 millioner timeverk.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn