** «Når jeg kommer tilbake fra Palestina, vil jeg sikkert både ha mareritt og føle konstant dårlig samvittighet over ikke å være tilstede her, men disse følelsene vil jeg kanalisere inn i mer arbeid. Å komme hit var en av de bedre tingene jeg har gjort. Så når jeg høres gal ut, eller hvis det israelske militæret skulle bryte med sin rasistiske vane å ikke skade hvite mennesker, vær så snill og knytt årsaken direkte til det faktum at jeg er midt i et folkemord som jeg indirekte støtter, og som min regjering i stor grad er ansvarlig for.»Disse ordene skrev 23 år gamle Rachel Corrie til sin mor i februar i år. Hun skulle aldri komme hjem til Olympia i USA. Den 16. mars ble hun meiet ned og drept av en israelsk bulldoser idet hun prøvde å hindre den i å rive et palestinsk hjem. Rachel bar en selvlysende oransje vest, snakket til sjåføren i en megafon og så ham i øynene før han først kjørte over henne, og så rygget tilbake over henne, da med plogen nede. Rachel var en av de tusenvis av aktivistene fra hele verden som hvert år reiser til Vestbredden og Gaza i Palestina som menneskelige skjold. Mange av disse aktivistene reiser med International Solidarity Movement (ISM), en palestinsk-ledet organisasjon som anerkjenner palestineres rett til å forsvare seg, men som selv kun gjennomfører ikke-voldelige aksjoner. Organisasjonen fremmer palestinernes rettigheter, krever at en internasjonal fellesinnsats gjør slutt på Israels okkupasjon og har som mål et palestinsk hjemland.