Debatt, ikke dogmer
Debatten om Kjetil Rolness' anti-antipornokampskrift ble en kort og heftig affære, som ingen av partene fikk så mye ut av. Sånn er de fleste seksuelle debuter også, uten at folk slutter å prøve sex av den grunn. Vi vil gjøre et nytt forsøk på pornodebatten, og håper flere kaster seg frampå.Rolness har fått mye kjeft etter lanseringa av Sex, løgn og videofilm, og det sutrer han over i Klassekampen 14. april. Og en del av det er virkelig sutring. Men Rolness har rett i at han har blitt møtt med mye usaklig, fordomsfullt vås, for eksempel redaktør Bjørgulv Braanens ettersleng om at Rolness har blitt far (Braanen sitter forresten i glasshus; han har visstnok sjøl satt unger til verden, uten å ha jekka seg nevneverdig ned av den grunn), påstanden om at han ligner på Leif Hagen (signaturen «kme» på baksida), er pornograf (Tone Foss Aspevoll på lederplass) eller at har et «skeivt, sleazy flir» (Braanen igjen).Rolness reagerer også på at Jorun Gulbrandsen på et debattmøte om boka «gjorde seg lystig» over at han er sosiolog. Sånt syns vi imidlertid Rolness bør tåle når han sjøl «gjør seg lystig» over at Catharine MacKinnon er jussprofessor (s. 78) eller at Eli Aaby forsnakker seg på tv og sier «kjeks» istedenfor «sex» (s. 64).Vi har lest Sex, løgn og videofilm og vil gi Rolness skryt for å ha skrevet ei lærerik og tankevekkende bok om pornodebatten. Enhver som bruker tre år av livet på å studere porno, etter eget utsagn med et feministisk utgangspunkt, burde naturligvis klappes på skuldra av alle som kaller seg feminister. Dette betyr ikke at vi trenger å være enig med Rolness i alt han skriver, men han har krav på å bli tatt på alvor.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn