* Tok motstanderne av krigen mot Irak feil når man advarte mot en mulig humanitær katastrofe som følge av krigen? Skal man tro Høyres stortingspolitiker Inge Lønning gjorde man det. I et intervju med Dagsavisen lørdag går Lønning hardt ut mot fredsbevegelsen med anklager om at det ble tegnet «skrekkbilder helt uten rot i virkeligheten». Det er lett for Lønning i ettertid å peke ut enkelte uttalelser i forkant av krigen og vise til at det ikke gikk helt slik. Men veien fra dette til å si at man bør «unngå å bruke store ord det ikke er dekning for» er lang. Det er i forkant av en krig umulig å si nøyaktig hvordan det vil gå, og det er derfor urimelig å avvise advarsler som kommer i forkant fordi krigen utvikler seg annerledes enn mange fryktet. Og ble de såkalte «skrekkbildene» tegnet bare av krigsmotstanderne? Hva med bildene Pentagon tegnet av en nasjonalgarde som ville bruke kjemiske og biologiske våpen mot sivilbefolkningen? Mener Lønning det var feil av FN å komme med sine advarsler om mulige sivile lidelser? Og hva er det som eventuelt gjør Lønning så sikker på at de humanitære lidelsene ikke kunne ha blitt verre enn de faktisk ble. Det er dessuten fremdeles usikkert hvor omfattende de humanitære lidelsene av krigen faktisk blir. Og hvorfor går ikke Lønning til angrep på USAs påstander om at Irak skulle ha kjemiske og biologiske våpen? Så langt er det ikke funnet slike våpen. En viktig del av krigsmotstanden var grunnet i motstand mot at USA skulle kunne sette folkeretten til side og opptre som selvoppnevnt verdenspoliti med rett til å bombe et land for deretter å okkupere det. Lønning utfordres herved til å kommentere hvilke politiske konsekvenser han tror krigen og okkupasjonen av Irak har og vil få. For motstanden mot krigen er langt fra over.