Bjørn G. KalsnesEn av de klassiske «one-linere» fra den vestlige idéhistorie stammer fra franskmannen Proudhon på midten av 1800-tallet: «Hva er eiendom? Eiendom er tyveri». Dette provokatoriske utsagn danner på sett og vis startpunktet for den anarkistiske bevegelse, i en tid der den kapitalistiske tankegang fikk herje fritt. Eiendommen lå i få hender. Kapitalen søkte profitt. Det fikk den med en kombinasjon av rå utnytting av arbeidskraft og ny teknologi. Noe senere på 1800-tallet skulle det vise seg at eiendomsretten skulle bre seg utover nye områder, på felter Proudhon neppe hadde for øye i sitt kampskrift. Patentrettighetene som ble utbredt mot slutten av 1800-tallet sies å være et nødvendig grunnlag for framveksten av den moderne teknologi, og dermed også for velstandsutviklingen i den vestlige verden. Uten muligheten for å eie eneretten til å produsere de produkter en selv har utviklet, ville omfanget av forskning og utvikling rettet mot teknologisk nyvinning vært mye mindre, hevdes det. Patentrettighetene ble, og blir, sett på som en nødvendig juridisk innretting i et kapitalistisk samfunn. De representerer et incitament til at de som har de gode ideer, og som er i stand til å utvikle dem i praktisk retning, også skal kunne sko seg økonomisk på dem (heller enn kopistene – de som ikke har ideene, men som er flinke i markedet).