* At ulikhet dreper, virker kanskje ikke som en nyhet. Vi vet jo at de fattige er mer utsatt både for sykdommer, voldsepisoder og ulykker enn de bedre stilte. Vi vet at levealderen i u-land er mye lavere enn i land som Norge. Men vi har trodd at dette har med de materielle leveforholdene å gjøre. At det skyldes at de fattige ikke har råd til skikkelig kosthold, trygge boliger og arbeidsplasser, også videre. Dermed har vi ikke hatt noen motargumenter mot de som hevder at det viktigste er å gjøre kaka større, ikke å fordele den mer rettferdig. Kanskje vi måtte tolerere større ulikheter dersom dette betydde at det blir mer også til dem på bunnen? At det ikke var noe galt i at lederlønningene skjøt til himmels, dersom dette medførte at også de ansatte fikk bittelitt mer i posen? Nå viser det seg at denne filosofien ikke stemmer. Det er ulikheten i seg selv som dreper, viser en rekke helseundersøkelser fra England og USA. De er sammenfattet i den lille boken Mind the Gap – Hierarchies, Health and Human Evolution (Weidefeld & Nicolson), skrevet av helseforskeren Richard Wilkinson.