I den stortingsmeldingen som nettopp er kommet om Norges deltagelse i FNs sikkerhetsråd, begrunner regjeringen sin «utrettelige innsats for å finne samlende løsninger» med at det bare er mulig å nå konkrete resultater når rådet står samlet. Men i Irak-saken arbeidet Norge for «en samlende løsning» uten noen mening om hva man burde samle seg om. Det var ikke mulig å se tegn til at regjeringen også hadde et standpunkt til realiteten i saken. Mente Norge virkelig at våpeninspektørene måtte få arbeide den tiden de trengte, slik Frankrike og Russland kjempet for? Eller kunne Norge like gjerne gi USA mandat til krig, så sant en kunne bli enige om det