Boken Gode formål – gale følger?, redigert av Ottar Brox, Tore Lindbekk og Sigurd Skirbekk, ble nylig lansert som en motvekt til den politisk korrekte minoritetsdebatten i Norge. Denne kjennetegnes i følge forfatterene av en «livsfjern idealisme» der liberale «multikulturalister» har skjøvet gammeldagse og uakseptable kulturelle praksiser hos innvandrere under bordet. Lanseringen av boken ble behørig dekket av Klassekampen. I lederartikkelen «Hvite menn» fredag 14. mars tar redaktør Bjørgulv Braanen et selvransakende oppgjør med venstresidens snillistiske holdning til minoritetsspørsmål: «Vi frykter for å havne på parti med Carl I. Hagen. Spørsmålet er om denne 'strategien' har vært fruktbar. Det er i hvert fall sikkert at vi ikke har satt kritikken av føydale og reaksjonære holdninger i innvandrermiljøene øverst på den politiske dagsorden.» Braanen avslutter med følgende oppfordring: «Klassekampen bidrar gjerne til en mer åpen debatt om innvandringspolitikken – også på venstresida.» Integrasjon?«Advarer mot flerkulturelt samfunn» er Klassekampens overskrift samme fredag. I en stor reportasje fra lanseringen skriver redaktør Braanen og Jon Hustad følgende: «Flere av forfatterene er sterke tilhengere av å styrke integrasjonen av innvandrere i det norske samfunnet og kritiserer ambisjonen om at Norge skal være et flerkulturelt samfunn» (våre uthevinger). Temaet ble behørig fulgt opp neste dag. Under tittelen «Venstresidas svik» tok en av bokens artikkelforfattere, Anders Slaatsveen, et nytt oppgjør med venstresidens unnfallenhet, til Klassekampens stille bifall. Påstander av typen «? Det store flertallet av slaver var ikke motstandere av slaveriet, for å si det slik. De visste ikke om noe annet» ble stående fullstendig uimotsagt. Det er betenkelig nok at Klassekampen etter overskrifter som denne og «Avviser flerkulturelt Norge» ikke tar seg bryet med å stille ett eneste kritisk spørsmål i løpet av flere to-siders reportasjer.