Quo vadis, arkitekt?
Vi er framme ved siste baksidetekst i denne selvbiografiske arkitekturserie; jeg vil få poengtere at vi i dag ser en økende interesse for byplanspørsmål og arkitektur her i landet. I Oslo og andre norske byer blomstrer debatten i offentligheten, og dette folkelige engasjement kan bli byggekunstens redning og arkitektstandens befrier. For arkitektyrket er et tveegget sverd, profesjonen skvises mellom børs og katedral, kun når mannen – og kvinnen – i gata opptrer som vaktbikkjer og idémakere er det håp for den kapitalstyrte byggebransjen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn