De norske bokklubbene åpner i dag sin skeive bokklubb, Bokklubben Kursiv. Kursiv er allerede blitt utskjelt og latterliggjort av blant andre forfatter Anne Holt og Dagbladets Peter Normann Waage. I gårsdagens Dagbladet forsvarer derimot Samtidens redaktør Knut Olav Åmås bokklubben, og argumenterer med at såkalt skeiv litteratur ikke er lett tilgjengelig i dagens Norge. «Tilbudet av homorelatert litteratur i Norge er uanstendig og pinlig dårlig», skriver han. Liza Marklunds krimroman Paradiset ble i Sverige kåret til årets bok under «Gaygala 2001». En forklaring på at denne romanen, skrevet av en heterofil kvinne, med en annen heterofil kvinne i hovedrollen, skildret i et ganske heterofilt miljø, vant denne prisen kan være at både forfatteren og romanens hovedperson går andre veier. En annen forklaring kan være at det finnes så lite homolitteratur at seierspallen ville blitt mager dersom kun homofile forfattere av homolitteratur skulle få disse prisene. En skulle tro vi hadde kommet lenger. I april er det 31 år siden forbudet mot homofile ble fjernet fra norsk lovverk. Det er ti år siden partnerskap ble tillatt. Likevel møter homofile og lesbiske fortsatt motbør i samfunnet, blant annet ved at de nektes adopsjon, har en høyere selvmordsrate enn heterofile og mange fortsatt ikke tør leve ut sin seksualitet. Og fortsatt er lesbe et skjellsord, slik pornografen Kjetil Rollnes bruker det når han omtaler pornomotstandere som «ekstremlesbefeminister». Forhåpentligvis vil Kursiv være med og stimulere norske forfattere og forlag til å gi ut homo-skjønnlitteratur. Homser og lesber har som alle andre behov for å kjenne seg igjen i litteraturen. Kanskje kan et økt antall rollemodeller hjelpe flere å bryte ut av et trangt, heterofilt rollemønster, og gi flere mot til å gå mot samfunnets fordommer.