En varslet katastrofe
* FN har vært tilbakeholdne med informasjon om hva slags humanitære operasjoner som skal settes i gang i tilfelle en krig mot Irak. Hva slags humanitære operasjoner som blir satt i gang er avhengig av resultatet av en krig. Anslag over hvor mange som kan rammes av en kort, eller lengre, krig varierer fra noen titusener på flukt til over en million drepte. FN selv har gitt sprikende anslag på hvor mange som vil flykte fra landet, hvor mange som vil være uten mat og hvor mange som vil være uten rent vann. Men dette er det FN som vet best. Nesten to tredeler av Iraks befolkning allerede er avhengig av FNs olje-for-mat-program, et program som blir forlatt umiddelbart om det skulle erklæres krig. FN vet også bedre enn noen andre i hvilken stand Iraks vannforsyning og veisystem er. Det har vært viktigere for FN å påpeke at man fortsatt tror på en fredelig løsning enn å gi klare analyser av hva som kan bli de menneskelige kostnadene Er FN også redd for å bli tatt til inntekt for krigsmotstand ved å gjøre verden oppmerksom på hva en irakisk befolkning kan stå overfor hvis det blir krig? Hvorfor der det så farlig at man sier det sånn det er? Hvem tjener på at katastrofer ikke blir varslet? Er det en diplomatisk umulighet å advare mot en humanitær katastrofe og fortsatt beholde sin nøytralitet? Hvor mye er denne da verdt? Humanitære organisasjoner er helt avhengig av at FNs hjelpeapparat er tilstede når en større katastrofe inntreffer. Når FN ikke kan gi klare signaler om følgene av et angrep på Irak eller rundt en eventuell hjelpeaksjon i kjølvannet av en krig, hemmer dette arbeidet med å begrense en katastrofe betraktelig. At å forberede seg til å hjelpe Iraks befolkning kan tolkes i feil retning er ille men ikke å være forberedt er mye verre. Hvem tjener til slutt på det?
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent