Klassekampen initierte i høst en debatt om Mathias Faldbakkens bok Macht und Rebel. Skandinavisk misantropi 2. Det ble antydet at romanen stilte spørsmål som er identiske med de utfordringene venstresiden står overfor i dag. Hvis man derimot tolker romanen som et forsøk på å lose et klassisk avantgardistisk selvbilde gjennom like klassiske provokasjonstrang og hip brandingteori, blir det vanskeligere å se hvordan diskusjonen kan tilføre venstresiden et avgjørende bidrag. Sagt på en annen måte: Er den venstreradikales forsøk på å formulere en tilstrekkelig skarp kritikk av verden identisk med den kritikken avantgarden formulerer vis-à-vis utfordringene den møter?