Kvinner mot ekteskap (KME) har fått klørne i boka Bryllup – planleggingen, vielsen, festen. Her avdekker forfatter Gry F. Heggelund hva som tilsynelatende ligger bak ekteskapet. Vi mener analysen hennes ikke er god nok, og kommer gjerne med et par supplerende bemerkninger. I kapittelet «Hva sier man ja til» tar boka først for seg vielse i kirka. Her står selve ordlyden rundt ekteskapsinngåelse gjengitt. «Vil du elske og ære henne/ham og bli trofast hos henne/ham i gode og onde dager inntil døden skiller dere?» Begge skal svare «ja», står det også. Boka går videre til borgerlig vielse. Her står det at dere lover hverandre «samhold og støtte i alle livets forhold, både i medgang og motgang». Greit nok. Men så kommer det videre: «Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap». KME sukker over denne hjelpeløse naiviteten. På samme måte som man ikke kan love at «neste uke skal jeg være glad og fornøyd» kan man heller ikke love å elske noen resten av livet. Boka mangler det mest elementære: «Ekteskapet innebærer at dere slipper å tegne spesielle testamenter, erklære farskap og undertegne papirer for delt foreldrerett dersom dere skulle få barn sammen. Således fungerer ekteskapet fint for å putte dere inn i samfunnets såkalte 'normale' kjernefamilie, selv om det i dag er like så vanlig med folk som lever enslig, sammen med venner eller som aleneforelder sammen med barn, som det er at folk lever sammen som mann og kone med ett eller flere barn». Til slutt i kapittelet «Hva sier man ja til» kommer inngåelse av partnerskap. Denne delen er den mest ærlige. Gud er borte, og den voldsomme kjærligheten er kraftig nedtonet. Her heter det derimot «Denne registreringen gir dere rettigheter og forpliktelser overfor hverandre og samfunnet».