* Høyres tidligere finansminister Arne Skauge har fått i oppgave å utrede forslag til revidering av skattesystemet. I går ble resultatet presentert; Skauge-utvalget vil kutte i skatten med minst ti milliarder netto. Da utvalget ikke vil kutte i skatten på kapital er det arbeidsskatten som skal kuttes, men den som tror dette vil komme vanlige skattebetalere til gode må tenke om igjen. Reduksjon i toppskatten, halvering av formueskatten og fjerning av «kakseskatten» på lønnsinntekt over 850.000 utgjør til sammen hele 13 milliarder i skattelette. Skauge vil gi til de rikeste. Hva er begrunnelsen? Skattekuttene er ifølge utvalget nødvendige for å oppnå «system- og effektivitetsforbedringer i skattesystemet». Begrunnelsen er formet i et teknisk språk. Det kan bidra til å dekke over hva dette handler om. For innholdet er ikke teknisk, det er i høyeste grad politisk. Pakken som ble presentert i går er en gavepakke til de rikeste. Dette endres ikke av språkbruken. Skauge-utvalget mener det er umulig å skjerpe skatten på kapital. Begrunnelsen er at internasjonal konkurranse legger press på de nordiske landene for å få ned skatt på selskaper og kapital. I og for seg har Skauge-utvalget rett. Så lenge Norge gjennom EØS inngår i et globalt regime der regulering av kapitalflukt er avskaffet, vil vi få en skattekonkurranse som gir en nedadgående spiral. Spørsmålet er hvordan vi havnet i denne spiralen. Da ankeret ble løsnet på 1970- og 80-tallet, skjedde det som bevisst, politisk vedtatt deregulering. I det nyliberale regimet finnes det ikke politisk vilje til å regulere kapitalens hang til å stikke fra landet straks eierne er misfornøyd med «rammevilkårene». Uten en slik vilje, er vi prisgitt høyrepolitikk inntil det er fint lite igjen av velferdsstaten.