For 50 år sida, på sommeren, kjørte vi nordover, på vei til Nord-Trøndelag. Vi var tre og en halv: Muttern, fattern, jeg – og søstra mi, i magan. Vi kjørte i fatterns 1928 chevrolet: En bil uten strømlinjer, med firkanta overbygning av lerret og tre. Når det regna, rant vann inn i et hjørne bak. Bilen gikk i 30. Første dag kjørte vi til seiiint – og da var vi oppe ved Mjøsa etsteds. Vi kæmpa der det ikke var kumøkk og hus, i et telt som var slippi ned under krigen, som fattern fikk igjen for et som han hadde lånt bort, under krigen. Grått lerret. Lukt og lyd av enkel primus og speilegg.